Optiske transceivere brukes vanligvis i praktiske nettverksmiljøer der Ethernet-kabler ikke kan dekke og optiske fibre må brukes til å forlenge overføringsavstander, og de spiller også en stor rolle i å koble den siste milen med optisk fiber til storbynettverket og utover. Med fiberoptiske transceivere gir det også en rimelig løsning for brukere som trenger å oppgradere systemene sine fra kobber til fiber, for de som mangler kapital, arbeidskraft eller tid. Funksjonen til den fiberoptiske transceiveren er å konvertere det elektriske signalet vi ønsker å sende til et optisk signal og sende det ut. Samtidig kan den konvertere det mottatte optiske signalet til et elektrisk signal og sende det inn i mottakerenden vår.
Med fiberoptiske transceivere gir det også en rimelig løsning for brukere som trenger å oppgradere systemene sine fra kobber til fiber, men mangler kapital, arbeidskraft eller tid. For å sikre full kompatibilitet med andre produsenters nettverkskort, repeatere, huber og svitsjer og annet nettverksutstyr, må fiberoptiske transceiverprodukter strengt overholde 10Base-T, 100Base-TX, 100Base-FX, IEEE802.3 og IEEE802.3u Ethernet-webstandarden. I tillegg bør den overholde FCC Part 15 når det gjelder EMC-beskyttelse mot elektromagnetisk stråling. I dag, ettersom store innenlandske operatører kraftig bygger fellesskapsnettverk, campusnettverk og bedriftsnettverk, øker også forbruket av optiske fibertransceiverprodukter for å bedre møte behovene til bygging av aksessnettverk.
En optisk fibertransceiver (også kjent som en fotoelektrisk omformer) er en nettverksenhet som konverterer elektriske og optiske signaler til hverandre. Det er en forenklet optisk transceiver. Funksjonene til den optiske fibertransceiveren på det fysiske laget inkluderer: å tilby et RJ45 elektrisk signalinngangsgrensesnitt, å tilby SC- eller ST-optisk fibersignalutgangsgrensesnitt; å realisere "elektrisk-optisk, optisk-elektrisk" konvertering av signaler; å realisere ulike koder på det fysiske laget.
Publisert: 06.06.2022