Optiske transceivere og svitsjer er begge kritiske i Ethernet-overføring, men de er forskjellige i funksjon og anvendelse. Så, hva er forskjellen mellom fiberoptiske transceivere og svitsjer?
Hva er forskjellen mellom fiberoptiske transceivere og svitsjer?
En optisk fibertransceiver er en svært kostnadseffektiv og fleksibel enhet. Den vanlige bruken er å konvertere elektriske signaler i tvinnede par til optiske signaler. Den brukes vanligvis i Ethernet-kobberkabler som ikke kan dekkes og må bruke optiske fibre for å forlenge overføringsavstanden. I det faktiske nettverksmiljøet spiller den også en stor rolle i å hjelpe til med å koble den siste milen av fiberoptiske linjer til storbynettverket og det ytre nettverket. En svitsj er en nettverksenhet som brukes til videresending av elektriske (optiske) signaler. Den spiller en sentral rolle i gjensidig kommunikasjon mellom kablede nettverksenheter (som datamaskiner, skrivere, datamaskiner osv.) som får tilgang til nettet.
Overføringshastighet
For tiden kan fiberoptiske transceivere deles inn i 100M fiberoptiske transceivere, gigabit fiberoptiske transceivere og 10G fiberoptiske transceivere. De vanligste av disse er Fast og Gigabit fibertransceivere, som er kostnadseffektive og effektive løsninger i hjemmenettverk og små og mellomstore bedriftsnettverk. Nettverkssvitsjer inkluderer 1G-, 10G-, 25G-, 100G- og 400G-svitsjer. Hvis vi tar store datasenternettverk som et eksempel, brukes 1G/10G/25G-svitsjer hovedsakelig på tilgangslaget eller som ToR-svitsjer, mens 40G/100G/400G-svitsjer hovedsakelig brukes som kjerne- eller backbone-svitsj.
Installasjonsvanskeligheter
Optiske transceivere er relativt enkle nettverksmaskinvareenheter med færre grensesnitt enn svitsjer, så kablingen og tilkoblingene er relativt enkle. De kan brukes alene eller monteres i rack. Siden den optiske transceiveren er en plug-and-play-enhet, er installasjonstrinnene også veldig enkle: bare sett inn den tilsvarende kobberkabelen og optisk fiberjumper i den tilsvarende elektriske porten og optisk port, og koble deretter kobberkabelen og optisk fiber til nettverksutstyret. Begge ender vil være tilstrekkelige.
En nettverkssvitsj kan brukes alene i et hjemmenettverk eller et lite kontor, eller den kan monteres i rack i et stort datasenternettverk. Under normale omstendigheter er det nødvendig å sette modulen inn i den tilhørende porten, og deretter bruke den tilhørende nettverkskabelen eller fiberoptiske jumperen for å koble til datamaskinen eller annet nettverksutstyr. I et miljø med høy tetthet av kabler er det behov for patchpaneler, fiberbokser og kabelhåndteringsverktøy for å håndtere kabler og forenkle kablingen. For administrerte nettverkssvitsjer må de være utstyrt med noen avanserte funksjoner, for eksempel SNMP, VLAN, IGMP og andre funksjoner.
Publisert: 19. september 2022

